Før og etter

Segment nr 1 er tilbake fra verkstedet. Resultatet ble ikke fullt så vellykket som segment nr 2, men det er mye bedre enn før.

Enda en forvrengt stålplate

Selv etter at maskinverkstedet presset flat det mest bøyde segmentet, er rotasjonsringen fremdeles ikke flat. Ringen danner fortsatt en konisk form, men til en mindre grad enn tidligere. Halvparten av ringen skråner oppover mot ringens sentrum. Den motsatte siden heller nedover. Høydeforskjellen fra det høyeste punktet til det laveste er 5 millimeter.

 

Hvorfor er dette et problem?
Tannhjulet på kuppelens rotasjonsmotor griper inn i tannkransen som er festet til rotasjonsringen. Skjevhet langs rotasjonsringens omkrets gjør at tannkransen løfter seg fire til fem millimeter fra drivhjulet for hver kvart rotasjon av kuppelen. Dette kan føre til at drivhjulet slipper tak i tannkransen. Da vil kuppelens rotasjon stoppe opp, med fare for at fortanningen blir skadet.

 

Hvor ujevn er rotasjonsringen?

For å tallfeste ringens flathet ble det tatt mål med mikrometerlære på to plasser: hendelen hvor drivmotoren er montert og hendelen ved siden av denne. Trettito punkter jevnt fordelt langs hele ringens omkrets ble målt.

 

Den første foto viser plasseringen av hendlene (drivmotoren er fjernet).

 

Den andre figuren viser resultatene. Amplituden er størst til høyre for drivmotoren. En skulle vente at kurvene er identiske. Forskjellen mellom kurvene kan tyde på at rotasjonsringen klatrer opp siderullene under rotasjonen. Dette kan nok unngås ved å feste tannkransen bedre til rotasjonsringen. Denne effekten er, imidlertid, ubetydelig. Kurvene viser at ringen er mest forvrengt langs segment 1. Nabosegmentet 2 var i utgangspunktet meget forvrengt, men dette ble rullet flat i en maskinpresse, som beskrevet i tidligere innlegg.

 

Legg merke til at toppene av kurvene er alltid høyest nær skjøtene mellom segmentene. De fire svalehaleskjøtene er de mest bøyelige områdene på rotasjonsringen. Her blir forvrengningen størst.

 

Segment nr. 2 ble levert til maskinverkstedet i morges. Den er nå forsøkt rullet flat i maskinpresse.

Seks tonns trykk

Maskinisten klarte å gjøre den 10 millimetertykke stålplaten flat ved å bruke en maskinpress. Seks tonn trykk over 15 cm mellomrom gjorde susen.


Maskinisten rapporterte at stålplaten var bøyd på grunn av internstress i metallet. Dette er et vanlig problem når stålplater blir skåret ned til mindre emner.

Hmm...Bøyd under frakt?

Denne stålplaten har forsinket kuppelbyggingen. Platen er bøyd 55 mm fra plan, som tilsvarer over fem grader i begge ender. Fabrikken monterte alle komponentene i kuppelen og rotasjonsringen, og alt var i orden. Da måtte skaden ha skjedd under transport, antakelig under lasting eller lossing.

 

Forsvarlig festet
Den bøyde platen lå nederst i stabelen av fire plater (rotasjonsringsegmenter). Den var forsvarlig boltet til gulvet av den fire-meter lange pallen. De øvrige platene var surret fast til den nederste platen med kraftige stropper. Det kan tenkes at pallen ble utsatt for ujevn belastning under løfteoperasjoner. Da ble den fastboltete platen deformert, mens de som var surret fast på toppen av denne ble ikke bøyd.

 

Når denne platen (som danner en kvart sirkel) ligger flat antar den en konisk form. Derfor var platen bøyd konisk etter montering på nedre rotasjonsring.

 

Et stort maskinverksted vil nå prøve å jevne ut ringsegmentet i løpet av uken.

Bøyd ringsegment, 10 mm stål.
Stående på 120 mm dekkplank og fotografert ovenfra. Den 10 mm tykke stålplaten er bøyd ca. 55 mm. Stålplatens lengde er 2430 mm. Klikk for å forstørre.

Problem med rotasjonsringen

Øvre rotasjonsringen består av fire segmenter av 10 mm tykk stålplate. Dessverre er et av segmentene bøyd slik at det ligger ikke flat opp på den nedre ringen. Som følge av dette blir kuppelbyggingen utsatt inntil videre. Da er kappløpet med kometen ISON sannsynligvis tapt.

Nedre rotasjonsring på plass

Lower rotation ring
Solen skinte noen minutter etter to uker med regn. Da skyndet jeg meg å knipse bilder før jeg var ferdig med å bolte fast nederste ringen. Den kvadratmeter store betongsålen til teleskopmonteringen er synlig gjennom døråpningen. Klikk for å forstørre.

Etter et langvarig arbeidsopphold (jobbplikter, familieaktiviteter og feriereise) er den nedre rotasjonsringen på plass.

 

Trettifire 16 mm bolter støpt i betong, holder ringen fast. Ringen består av fire like segmenter av stålplater. På platene er det festet åtte C-formete anlegg som holder kuppelen fast mot kraftig vind. Disse anlegg er utstyrt med loddrette og vannrette hjul. De vannrette hjul hindrer sidebevegelser mens kuppelen roterer.

 

Før de trettifire muttere ble skrudd fast, måtte ringens diameter justeres til 350 cm diameter, med en millimeter feilmargin. Da vil den øverste ringen rotere fritt, uten å kile seg.

 

Den øverste rotasjonsringen er nå klar til å installeres.

Endelig klart til å montere rotasjonsringen

Grunnmur
To hundre punktmålinger med laser viser at det er ingen høydeforskjeller over 0,5 mm. Da er kronen flat nok til å montere rotasjonsringen.

Etter flere timer med støvmaske, øye- og hørselvern, er slipearbeidet med vinkelsliperen endelig ferdig. Nå er kronen meget vannrett og meget jevn. To hundre punktmålinger med laser viser at det er ingen høydeforskjeller over en halv millimeter, både på langs og på tvers.

 

Da er neste trinn å bolte fast den nedre rotasjonsringen. Den består av fire segmenter. Disse må justeres slik at ringen er helt sirkulær.

 

Gjennom inngangen kan skimtes den kvadratmeterstore sålen til foten av teleskopmonteringen. Sålen er støpt fast på grunnfjellet. Den øvre, pyramideformet delen av sålen støpes oppå dette etter at kuppelen er ferdig montert.

 

Klikk bildet for å forstørre.

Meget vater

laservater
Kronen er meget vater.

Laseren viser at kronen er meget vater. Noen små justeringer med diamantslipeskive på vinkelsliperen var nødvendig for å vatre ut noen ujevnheter. Disse skyldes avretningsmassen som stivnet altfor raskt på grunn av høy lufttemperatur i juli. Om jeg skulle lage kronen på nytt, så hadde jeg heller brukt god tid på å gjøre den øvre kanten av støpeformen helt vater. Da kunne formen blitt fylt med betong til denne kanten, og glattet ut med murerskje. Da hadde avretningsmasse vært unødvendig.

 

Klikk på bildet for å forstørre.

Gjerde bygges ferdig

fence
Gjerdet bygges langs grensen til beitemarka.

For å delvis skjule observatoriet, og hindre at kyr og sauer rømmer av og til, bygger jeg et gjerde langs grensen til beitemarka. Derfor har observatoriekonstruksjon blitt utsatt et par uker. Galvanisert armeringsjern sveiset til flatjern er anker for tresøylene. Dette blir kledt med loddrett plank.

Dette er faktisk gøy

Jeg har alltid hatt lyst til å bygge noe i mur. Det er meget givende arbeid å pusse det ferdige resultatet.  :-D

Murpuss

Hvit murpuss
Hvit murpuss. Kuppelens rotasjonsring monteres så snart pussingen er ferdig.

Kronen er ferdig

avrettingsmasse
Nytt forsøk med avrettingsmasse ser ut til å ha fungert tilfredsstillende. Neste oppgave er utvendig og innvendig murpuss, og så montering av rotasjonsringene på toppen av kronen.

For lite avrettingsmasse

Jeg feilberegnet mengden av avrettingsmasse. Jeg brukte bare 50 kg, som gir 24 liter ferdig masse. Dette var halvparten så mye som nødvendig til å fylle inn ujevnhetene i betongen og samtidig flyte utover til en vannrett overflate. For at avrettingsmasse skal være selvvatrende over dette ringformete arealet, så bør det være minst to centimeter tykk, helst tre. Jeg forsøker igjen med 138 kg, som vil gi tre centimeter tykkelse. De fleste boltene er lange nok til dette. Der boltene er for korte kan jeg bore hull til ekspansjonsbolter der det finnes ledige hull i rotasjonsringen. Dette skaper en liten forsinkelse i prosjektet, men forhåpentligvis ikke mer enn to dager.

avrettingsmasse
Avrettingsmassen fungerte meget bra langs en del av kronen.

Kronen

Kronen blir ca 9 cm tykk. Nederste 8 cm er armert betong. Det øverste lag består av avrettingsmasse. Dette er meget tyntflytende, fiberarmert sementmasse som danner en vater overflate.


Kronen på denne konstruksjon var lett å forskale med sutaksplater og terrasseskruer. Sutaksplater er ikke så stive som kryssfiner, med de er vanntette på den ene siden, og så er de billigere enn finer. Selvborende treskruer biter godt i Leca, og fester avstivningsribbene på plass.

En liten digresjon

ASA teleskop
ASA 60 cm teleskop og DDM 160 montering. Foto: Gerald Rhemann

Slik kommer teleskopet til å se ut

Dette er Freiwald observatorium i Oberösterreich. Instrumentet er et 60 centimeter Cassegrain-teleskop som er praktisk talt identisk med instrumentet jeg installerer i Norge, både gittertubus (bakgrunn) og montering (forgrunn). 

 

I 2010 besøkte jeg produksjonshallene til Astrosysteme Austria (ASA) i nærheten av Freistadt, Østerrike. Jeg fikk også være med under installasjon og innkjøring av denne fabelaktige ASA DDM 160 montering.

 

Et tilbakeblikk

Jeg fikk mitt første teleskop da jeg var seks år, et newtonteleskop med bare åtte centimeter diameter hovedspeil. Etter som årene gikk ble mine teleskoper stadig større og bedre. Da jeg var nitten, jobbet jeg deltid ved SFA universitets observatorium i Texas. Hovedinstrumentet var et 46 centimeter Cassegrain-teleskop. NASA brukte dette instrumentet tidlig på 1960-tallet til infrarød kartlegging av støvlagene på månen. Resultatene av disse undersøkelsene ble brukt til å bestemme landingsplasser til fremtidige Apollo-landingsfartøy.

 

I mange år jobbet jeg med planer om å bygge et Cassegrain-teleskop som var enda større enn universitetets instrument, altså større enn 46 centimeter diameter. Denne drømmen ser ut til å bli oppfylt meget snart. Da blir det 62 centimeter diameter, altså 6006 ganger så stort overflateareal som mitt første teleskop :-D