Nyheter

Astrofotografi og prosjekter.

Optikk

Hvordan slipe, polere og teste teleskopspeil hjemme.

Observatorium

Kuppelen, teleskopet og instrumenteringen.


Solsystemet i forhold til Hjertetåken

MaximDL-brukergrensnitt slik det så ut under eksponering av Hjertetåken. Dette bildet er eksponert i kun femten minutter i hydrogen-alfa. Det viser detaljer som er for lyssvake for øyet å se gjennom teleskopet.
MaximDL-brukergrensnitt slik det så ut under eksponering av Hjertetåken. Dette bildet er eksponert i kun femten minutter i hydrogen-alfa. Det viser detaljer som er for lyssvake for øyet å se gjennom teleskopet.

Hvor stort hadde vårt solsystem sett ut på dette bildet?

Kun 0,014 piksel !

 

Hjertetåken er en emisjonståke. Dette vil si at gassene i tåken er bestrålt av intens ultrafiolett lys som får gassene til å fluorisere. Emisjonståker, som er fødeplassen for nye stjernesystemer, er MEGET store i forhold til vårt solsystem. Men, emisjonståker er meget små i forhold til Melkeveien.

 

Tall som ble brukt

Neptuns bane er 499 lysminutter (9.49391e-4 lysår)  i diameter.

Kameraet som her ble brukt har en billedflate på 4000 x 4000 piksler. Hjertetåkens bredde, 200 lysår, utgjør ca 3000 piksler på dette bildet. Et lysår er da 15 piksler. Da hadde vårt solsystem dekket 0,014 piksel, altså ca. halvannen prosent av en piksel.

 

3000 piksler på fotoet = 200 lysår

neptuns bane = 60 AU diameter = 499 lysminutter = 9.49391e-4 lysår = 0,014 piksler

Melotte 15
Den unge stjernehopen Melotte 15 ble dannet av hydrogen, helium og tyngre grunnstoffer i Hjertetåken.

Melotte 15 i Hjertetåken

Som de fleste lysende gasståker er Hjertetåken oppblåst som en boble av unge stjerner som tåken selv har gitt opphav til.

 

Intens ultrafiolett stråling fra de unge kjempestjernene ioniserer gassene (får dem til å sende ut lysstråler). Disse er hovedsakelig hydrogen, men også oksygen (blått på fotoet) og svovel (rødt), i tillegg til alle de øvrige grunnstoffene som ble fusjonert i flere generasjoner av stjerner som anriket gasskyen med grunnstoffer tyngre enn hydrogen og helium.

 

Intens stråling fra stjernehopen Melotte 15 (til venstre for bildets sentrum) eroderer fram strukturer i tåken som ser ut som kjegler og faner. Disse unge stjernene, og følgelig strukturene i tåken, ble dannet for bare 1,5 millioner år siden.

 

Dato: 6.januar 2018 og 16 desember 2017, Rennesøy, Rogaland

Teleskop: Skywatcher Esprit ED 120 mm f/7 apokromat, montering: ASA DDM160

kamera: Apogee U16M, CCD-temperatur -30 C, eksponering: Ha, OIII, SII 180/100/80 min

IC 1805 Hjertetåken

Smalbåndfoto av IC 1805. Nord er nederst.

Periodevis forstyrrelse fra skyer førte til at antall eksponeringer ble redusert for enkelte bølgelengder, blant annet svovel (SII).

 

Dato: 16.desember 2017 

Lok: Rennesøy, Rogaland

Teleskop: Skywatcher Esprit ED 120 mm f/7 apokromat

Montering: ASA DDM160

Kamera: Apogee U16M, CCD temperatur -30 C

Eksponering: Ha, OIII, SII 50/40/20 min

IC1805 posisjon
Hjertetåken (IC1805) sin posisjon i Persevs-armen, som er en av to store spiralarmer i Melkeveien. Avstanden fra Solen til IC1805 er omtrent 7500 lysår. Illustrasjon: SkySafari 6