Stjernehop Melotte-15 bestråler gassen i Hjertetåken med høy-energi ultrafiolett lys som får hydrogen-, oksygen- og svovelatomer til å tape en eller to elektroner. Da stråler grunnstoffene energien tilbake i bestemte bølgelengder som vi kan påvise med spesielle filtre. Her er hovedutstrålingen fra oksygen prosessert og tildelt blå-farge, hydrogen grønn og svovel rød. Da kommer fordelingen av disse tre grunnstoffene tydelig frem.

Nord Amerika- og Pelikantåken

Tre høstsesonger med kalde, klare netter har resultert i dette foto av NGC 7000. Det dekker 4,4 x 4,4 vinkelgrader på himmelen (= ca. bredden av et bankkort sett fra armslengde). Dette er en fire-ruters mosaikk som er delt i to halvdeler og trykt på bomullslerret. Hver halvdel er 160 x 80 cm.

Dypt inne i Pelikantåken

Pelikan- og Nord Amerika-tåken står rett over oss på klare høstkvelder i sør-Norge.

Stjerner dannes fra sammentrekkende skyer av kald (-250 C) hydrogen, helium, karbon, oksygen, nitrogen og samtlige av de øvrige grunnstoffer. Etter flere tusen år vil den sammentrekkende stjernefosteret oppnå tilstrekkelig tetthett, trykk, temperatur og rotasjonshastighet. Da slenger den nyfødte stjernen ut to strømmer av gass i motsatt retning langs stjernens rotasjonsakse. Gasstrømmene oppnår hastigheter på flere hundre kilometer i sekundet. Disse er Herbig-Haro-objekter, oppkalt etter George Herbig og Guillermo Haro som på 1950-tallet dokumenterte fysikken bak disse fenomenene.

Svanemuren

Den "W"-formete Svanemuren strekker seg over den miderste tredjedel av dette foto. Svanemuren er en sjokkfront av ionisert gass, hovedsakelig hydrogen. Sjokkfronten er dannet av strålingstrykket fra unge stjerner som er skjult bak den mørke, kalde gassen og støvet øverst i midten av bildet.

Fotoet er et utsnitt som dekker kun 3,5 % av bildet nedenfor (Nord Amerika- og Pelikantåken i Svanen).

Rennesøy, august - oktober 2020, 2021 og 2022

Teleskop: Skywatcher Esprit ED 120 mm f/7 apokromat

Montering: ASA DDM160

Kamera: Apogee U16M, CCD temperatur -25 C, prosessering PixInsight

Eksponering: Hydrogen, oksygen og svovel (H-a, OIII og SII) fordelt på fire ruter, 15 timer eksponering på hver rute.

Nord Amerika- og Pelikantåken i Svanen

Skjult bak den kalde, mørke skyen i midten av bildet ligger de unge stjernene som belyser hele tåken med ultrafiolett stråling. Dette får gassene til å fluorisere, slik at vi ser hydrogen (grønn), oksygen (turkis), svovel (rød-brun) og kalde, mørke skyer av kald gass og støv (svart). 

Tåken består mest av hydrogen, men den er preget av oksygen som fluoriserer kraftigst innerst i tåken. Oksygenatomet krever mer energi til å fluorisere enn hydrogen og svovel. Derfor lyser oksygen kraftigst langs innsiden av tåken, nærmere UV-kilden. 

Slike stjerne-dannende gassansamlinger er som regel uthulet av nyfødte stjerner som blåser vekk den omsluttende gassen. Dette danner en stor boble som i dette tilfellet er 80 lysår i bredden.

Ultrafiolett stråling fra de samme unge stjernene joniserer gassene slik at gassen utstråler lys i bestemte bølgelengder. Hvilke bølgelengder gassen utstråler avslører hvilke grunnstoffer gassen består av.

Kontrastene og detaljene skapt av sjokkbølger fra nyfødte stjerner gjør dette området i stjernebildet Svanen til noe av det mest dramatiske vi kan se fra Norge. 

Tåken var først dokumentert av den britiske astronomen William Herschel i 1786. Så tidlig som 1890 beskrev den tyske astrofografen Max Wolf formen på tåken til venstre som "Nord-Amerika", med omriss som minner om Mexico, Yucatán, Karibia og Florida.

Artige fakta

• Avstanden til tåken er 2590 ± 80 lysår*. Bredden på bildet er 170 lysår.
• Originalfotoets digitale oppløsning er 7336 x 7336 piksler. Fra 2590 lysårs avstand hadde Neptuns bane dekket bare 0,015 piksel. Det vil si at vårt solsystem er helt usynlig sett fra denne avstand og oppløsning.
• Romsonden «New Horizons» ble skutt opp i januar 2006 og passerte Pluto i juli 2015. Den reiser i øyeblikket med en fart på mer enn 23,2 km per sekund, altså 84 000 km/time. Med denne farten hadde New Horizons brukt 2,2 millioner år til å krysse fra venstre side til høyre side på dette fotoet, som er 170 lysår i bredde. Men selv dette er forsvinnende lite sammenlignet med vår galakse sin 100 tusen lysår diameter.
• Bortsett fra hydrogen er gassen og støvet dannet i stjernekjerner, -  avfallet fra utdøde stjerner. Alle stabile grunnstoffer er tilstede.
• De mørkeste områder på bildet er kalde nok til at molekyler dannes. Her er temperaturen -263 C.

Rennesøy, august - oktober 2020, 2021 og 2022

Teleskop: Skywatcher Esprit ED 120 mm f/7 apokromat

Montering: ASA DDM160

Kamera: Apogee U16M, CCD temperatur -25 C, prosessering PixInsight

Eksponering: Hydrogen, oksygen og svovel (H-a, OIII og SII) fordelt på fire ruter, 15 timer eksponering på hver rute.

Digital oppløsning av originalfoto: 7336 x 7336 piksler

*Kuhn, Michael A.; Hillenbrand, Lynne A.; Carpenter, John M.; Menendez, Angel Rodrigo Avelar (2020). "The Formation of a Stellar Association in the NGC 7000/IC 5070 Complex: Results from Kinematic Analysis of Stars and Gas". The Astrophysical Journal. 899 (2): 128–167.

Same 4-ruters mosaikk, men viser kun utstråling av hydrogen ved 656.3 nanometers bølgelengde. Sirkelen viser månens og solens utstrekning på himmelen som sett fra jorden. Firkanten er forstørret i detaljutsnittet nedenfor.

Gamma Cygni

Emisjonståker og mørke tåker som omslutter stjernen Sadr (Gamma Cygni).

Lok: Rennesøy, Rogaland

Teleskop: Skywatcher Esprit ED 120 mm f/7 apokromat

Montering: ASA DDM160

Kamera: Apogee U16M, CCD temperatur -30 C

Eksponering: H-alpha, 15 min