Er dette Norges største teleskop? Det finnes ingen optisk forskningsklasseteleskop som er større i Norge, så vidt forfatteren kjenner til. Derimot finnes
et dobsonteleskop med diameter på 78 centimeter
ved Kometland i Volda.
Er det ikke galskap å bygge et stort teleskop på det regntunge Vestlandet, der hvor
himmelen er overskyet en god del av vinterhalvåret? Jo.
Er det mulig å se noe i teleskopet når det er overskyet?
Nei.
Når blir optikken ferdig? Hovedspeilet er nå ferdig. Snart skal det belegges med et syltynt lag, noen hundre
atomer tykt, med rent sølv. Speilet er paraboloid, 62 cm diameter, med en brennvidde på 211 cm, f/3,4. Sliping av sekundærspeilet
begynner i mai 2026. Sekundærspeilet er 20 cm diameter, og forlenger brennvidden til 645 cm, f/10,4.
Du har jobbet med dette observatorium i mange år. Hvorfor bruker du så lang tid til å ferdigstille det?
Observatoriet var ferdig i 2016. Vidfeltsastrofotografi med mindre teleskoper har vært i drift i flere år. Nå er det store 62
cm-primærspeilet ferdig slipt og pusset til en overflatenøyaktighet som er bedre enn nødvendig.
Er observatoriet åpent til publikum? Det er dessverre ikke et offentlig observatorium.
Kan du se vakre farger av gasståker og galakser gjennom teleskopet?
Nei. Med unntak av mars (gul-oransje), jupiter (svakt rosa), og saturn (krem-gul), i tillegg til klare stjerner, kan ikke øynene våre se farger av himmellegemer. Menneskeøyet ser det svake
lyset fra stjernetåker og galakser som fargeløst. Utstrålingen er for svak. Den klareste gasståken, Oriontåken, ser grå ut, til tross for at den er egentlig rosa. Gjennom større
teleskoper ser Oriontåken grønngrå ut. Dette er et resultat av måten vårt visuelle system prosesserer farge på. Universet er meget svakt belyst. Øynene våre er optimalisert
for sol- og månebelyste landskaper. De mest dramatiske stjernetåker og galakser vises bare som knapt merkbare grå flekker for øynene våre. Dessuten krever det litt øvelse for å se svake
objekter, til og med planetene, gjennom et teleskop. Mange klarer det aldri.
Hvorfor har ikke staten bygget et større forskningsklasseteleskop i Norge?
Det bygges ikke store teleskoper i Norge på grunn av atmosfæriske forhold: for mye lys i sommerhalvåret, for ofte overskyet, for mye turbulens, for mye fuktighet, for mye nordlys.
Norske forhold egner seg ikke til optisk astronomisk forskning. På grunn av sine høye breddegrader er himmelen over Norge lys i sommerhalvåret. På vestlandet er det få
skyfrie netter om vinteren. Selv på krystallklare netter er ofte luften urolig (stjernene blinker). Jetstrømmen sørger for at luften er turbulent flere kilometer over
bakken. Med få unntak er høye breddegrader uegnet for store optiske teleskoper. Derfor er verdens største teleskoper lokalisert nærmere ekvator, i tørre høyfjellsørkener slik som Atacama i
Chile, Mauna Kea i Hawaii, vulkaner på Kanariøyene, områder i Australia og i Sør-Afrika. Det gjelder å ha så lite luft over teleskopet som mulig.
Derimot har den vestlandske himmelen èn stor fordel: luften er MEGET støvfri.
Hvorfor trenger et Cassegrain-teleskop en korreksjonslinse?
Cassegrain-optikk produserer alltid krumme fokusplan. Til og med primærfokus er krumt. Dette er ikke et problem når en bruker den innerste delen av fokusplanet, for eksempel ved bruk av
et kamera med liten billedflate. Men når en kobler til et kamera med stor billedbrikke blir det et problem. Når den innerste delen av bildet er i fokus er det ytre delen uskarpt, og når den
ytre delen av bildet er fokusert er den innerste delen uskarpt. Kameraets CCD-brikke er flat, men teleskopets fokusplan er krum. En flat-felts korreksjonslinse plassert i riktig avstand foran
fokusplanet gjør teleskopets fokusplan flat.
Hvorfor er monteringen så stor og tung?
Jo tyngre og kraftigere jo bedre. Best resultat oppnås når monteringen kan bære et teleskop som er minst dobbelt så tung som teleskopet som skal brukes.
Hvorfor heter det Dinium? På grunn av mitt akademiske bakgrunn: palynologi. Dette er læren om fossilt mikroplankton, pollen
og sporer. En stor del av fossilt mikroplankton består av dinoflagellater. I dag kjenner vi dinoflagellater som algen som skaper morild langs sørlandskysten, og dessverre som algen som
forårsaker blåskjellforgiftning. Dinium er et vanlig suffiks i biologiske slektsnavn til dinoflagellater, f.eks. Ctenidodinium, Spinidinium, Palaeoperidinium. Fossile dinoflagellater
er MEGET vanlig å finne i avsetningbergarter, særlig bergarter som ble opprinnelig avsatt som leire i havet. Dinoflagellater har eksistert i minst 240 millioner år. Det utvider ens
perspektiver å tenke på at siden dinoflagellater, dinosaurer og pattedyr ble utviklet på Jorden, har Melkeveien rotert 360 grader!
Fossile dinoflagellater brukes til kartlegging av avsetninger over hele planeten. Derfor heter det "Dinium". (Dessuten synes jeg at dinium har en fin latinsk klang ;-)
