· 

M57 Ringtåken

M57 Ringtåken
M57 Ringtåken. Dato: 5.sept 2016, Lok: Rennesøy, Teleskop: Esprit 120 ED 840 mm f/7, Kamera: Apogee Alta U16M, Montering: ASA DDM160, Eksponering: LRGB 4/4/4/4 min, CCD-temperatur -20 C

Ikke gjør dette

Tre timer før tjue gjester ankommer et middagsselskap på en korsikansk vingård, bør en ikke sette i stand vertselskapets nedstøvete, vanskjøttete 20 cm newtonteleskop, og deretter vise gjestene noen vanskelige objekter. Instrumentet bar tydelig tegn til ukyndig bruk, og det hadde ligget på loftet i mange år.

 

Når de publikumsvennlige objektene er ikke tilgjengelige, er det uklokt å forsøke å vise en lyssvak planetarisk tåke til festglade mennesker som aldri før har brukt et astronomisk teleskop. Det eneste området som var synlig mellom ruvende trekroner, var Lyra. Kun én person klarte å se Ringtåken, en billedkunstner fra Paris. Derimot ble han så glad at han nesten gråt.

 

Anriker galaksen

Stjerner av samme type som vår sol* avslutter sine mange milliarder år lange liv i form av ekspanderende bobler av helium, karbon, oksygen, svovel, nitrogen og

andre grunnstoffer lettere enn jern. Gamle sol-type stjerner kaster av seg all gass som omslutter sin tette heliumkjerne. Planetariske tåker anriker galaksens portefølje av grunnstoffer som har atomvekt mellom hydrogen og jern (supernovaer anriker galaksen med jern og tyngre grunnstoffer).

 

20 km/sek

Stjernen i midten av Ringtåken blåste av seg sine ytre gasslag for 4000 år siden, og tåken vokser 20 kilometer i sekundet. Ekspanderende skall med gass forblir usynlige så lenge de ikke blir ionisert** av intenst ultrafiolett lys. Når stjernens kjerne blir avkledd, så blir den enorme ekspanderende gassboble bestrålt med UV-lys, og da lyser boblen i ulike farger avhengig av hvilke grunnstoffer er tilstede. Blå gass i midten er helium. Utenfor helium er hydrogen og oksygen. Rødfargen ytterst er nitrogen og svovel.

 

Ringtåken er omtrent ett lysår i diameter og 2000 lysår borte.


* stjerner som har omtrent samme masse og overflatetemperatur mens de er i sin hydrogen-fusjonerende unge alder slik som vår egen sol.

** hydrogen-, helium-, oksygenatomer osv. avgir lys når ett eller flere elektroner faller tilbake etter først å ha blitt mistet som følge av ultrafiolett  bestråling.