Observatoriet «Dinium»
Dinium observatorium er et "bakhage"-observatorium på Rennesøy. Det er bygget av R.W.Williams, en amatør astronom og profesjonell paleontolog.
Formålet med observatoriet er astrofotografi og spektrometri.
Glassfiberkuppelen er produsert av ScopeDome i Polen og bygget på dugnad av verdens snilleste naboer. Observatoriets gulvflate er kun åtte kvadratmeter, men kuppelen huser et stort cassegrainsk teleskop, 62 centimeter i diameter. Teleskopet og tysk ekvatorial montering har en samlet masse på 700 kg.
Teleskopmonteringen og gittertubus er produsert av Astrosysteme Austria (ASA), nær Freistadt. Monteringen, modell DDM160, har 160 mm diameter aksling på polar-aksen. Bærekapasitet er 300 kg med instrumenter + 300 kg motvekt.
Optikken er slipt på en selvbygget spindelslipemaskin. Optikken består av to speil: et konkavt paraboloide hovedspeil og et konvekst hyperboloide sekundært speil. Brukt i cassegrainsk stilling gir disse et brennvidde på 6450 mm (f/10,4). Hovedspeilet kan brukes alene i primærfokus for å redusere brennviddet til 2108 mm (f/3,4). Fotofeltet i begge konfigurasjoner er 50mm i diameter og korrigert flat.
Venstre: Selv om dette er Norges største optiske teleskop er observatoriets fotavtrykk heller lite.
Høyre: Tverssnittet viser den pyramide-formet, mekanisk-isolerte betongsålen som er støpt oppå grunnfjellet. Den tyske ekvatorialmonteringen (560 kg inkl. motvekt) er festet til betongsålen med ekspansjonsbolter. Teleskopet + monteringens totale masse er 700 kg.
Observatoriet
Observatoriets kuppel er fire meter i diameter. Den er produsert av ScopeDome i Slupsk, Polen. Kuppelen er utformet for å maksimere stivhet og styrke.
Terrenget
En ring av betongblokker hever terrenget til sitt opprinnelige nivå. Dette gjør at inngangsdøren er under bakkenivå. Dette ble gjort for å senke bygningens høyde til 3,6 meter, altså 40 cm under maksimum tillatt høyde.
Ringmuren består av buet Leca® som har en ytre diameter på 3,5 meter. Dette er presis samme diameter som ScopeDomes rotatsjonsring, så buet Leca® passer perfekt til denne ScopeDome-modellen.
Utvendige og innvendige flater må pusses for at grunnmuren blir vann- og værtett.
Teleskopet
Med sin diameter på 62 cm blir dette det største optiske teleskop i Norge ved ferdigstillelse i 2023. Williams sliper og figurerer det 62 cm parabolske hovedspeil og 20 cm hyperbolsk sekundært speil selv. Den tyske ekvatoriale monteringen (DDM160) og gittertubus med primærfokus-flatfelts korreksjon, er laget av Astrosysteme Austria (ASA) nær Freistadt, Austria.
Tubus
Gittertubusen er produsert av Astrosysteme Austria (ASA) nær Freistadt, Østerrike. Den er konstruert av pulverlakkert firkantstål (buret til primærspeil) og karbonfiber. Huset til sekundærspeilet og korreksjonsoptikken er laget av CNC-dreid aluminium.
To teleskoper i ett
Teleskopet er en klassisk Cassegrain. Optikken består av et 62 cm diameter parabolsk hovedspeil og et 20 cm diameter, hyperbolsk sekundært speil.
I tillegg til Cassegrain-fokus (f10,4), kan kameraer også monteres på primærfokus (f3,4). Korreksjonsoptikk levert av ASA produserer et flat fokusplan som dekker hele billedflaten (1359 mm2) i en KAF-16803 CCD-detektor. Dette er montert i en Apogee Alta U16M CCD-kamera, nedkjølt til 40 minusgrader.
For å få tilgang til primærfokus, er sekundærspeilet avtagbart. En flatfeltskorrektor er innebygget i sylinderen bak sekundærspeilet. Korrektoren produserer et flat fokusfelt på 60 mm diameter. Astrokameraet Apogee U16M og filterhjul er montert på primærfokus.
Primærspeilet
Primærspeilet er støpt i Schott Borofloat-glass av av Dream Cellular. Det har et ribbedesign som maksimerer stivhet og reduserer massen til bare 17 kg.
Historie (alt er gjort med speil)
Alle store astronomiske teleskoper bygget etter 1900 bruker speil, istedenfor linser, til å samle inn lys. De fleste store speilteleskoper er bygget etter Cassegrain-konfigurasjonen. Et konkavt speil (objektivet, eller primærspeilet) samler lyset, og et mindre, konvekst speil forlenger brennvidden og plasserer fokusplanet bak primærspeilet.
Cassegrain-teleskopet er oppkalt etter Laurent Cassegrain, som ble født nær Chartres omkring 1629. Cassegrain var både prest og lærer, og holdt naturvitenskapsundervisning ved Collège de Chartres, som var en lycée, det vil si et gymnasium eller videregående skole. Konseptet til Cassegrain-teleskopet ble først publisert 25.april 1672, i tidsskriftet Recueil des mémoires et conférences concernant les arts et les sciences.