Astrosysteme Austria (ASA) konstruerte gittertubusen og flatfeltsoptikk basert på parameterne av min Cassegrain-optikk.
Som et hjelpemiddel under designprosessen bygde ASA en modell av primærpeilet i kryssfiner og MDF-plate. Speilmodellen hjalp dem til å tilpasse speilcellen, kontrollere profilen og plasseringen av laterale trykkpunkter, og til å balansere tubusen. Primærspeilets optiske flate har seks millimeter større diameter enn resten av speilet. Det vil si at det er en overheng på tre millimeter.
På grunn av sin komplekse utforming er primærspeilets masse liten (17 kg, - massen til et massivt (monolitisk) speil av samme dimensjon = 50 kg). Seks laterale skiver av nylon hindrer speilet fra å skli sidelengs i cellen. I tillegg kan hver lateral skive bevege seg parallelt med den optiske aksen på seks kulelagre. Dette gjør at en kan kollimere optikken uten å løsne de laterale skivene. Fire L-formede fester hindrer speilet fra å falle ut av cellen dersom teleskopet skulle rettes under horisonten.
Flytepute-støtteanordningen er laget av svart-anodert aluminium. Hver av de ni putene hviler på en stålkule, og hver gruppe av tre puter hviler igjen på en stålkule. Rammen som bærer dette anlegget er laget av stål som er sveiset til baksiden av speilburet («mirror cage»). Derfor må en installere eller fjerne speilet fra himmelsiden av speilburet istedenfor baksiden av speilburet. ASA sin fast-sveiset speilcelle gir en meget stivt speilbur.
Den 13-kilogram speilmodell gjorde det mulig å utføre en lavrisiko-installasjon for å oppdage eventuelle fallgruver før det virkelige primærspeilet blir installert.
