Ofte stilte spørsmål

  1. Er dette Norges største amatørteleskop?
    Det finnes ingen optiske forskningsklasseteleskop som er større i Norge, så vidt forfatteren er kjent med. Derimot er det mulig at det eksisterer Dobsonteleskoper med diameter større enn 62 centimeter. Store Dobsonteleskoper med god optikk er fantastisk til visuelt bruk, men ikke til astrofotografi, spektrografi og fotometri.

  2. Når blir optikken ferdig?
    Optikken blir erklært ferdig når optikken har fått en meget høy optisk overflatenøyaktighet ;-)
     
  3. Er observatoriet åpent til publikum?
    Det er dessverre ikke et offentlig observatorium. Men interesserte kan bruke kontaktskjemaet for å finne ut om det er mulig å komme på besøk.
     
  4. Hvorfor har ikke staten bygget et større forskningsklasseteleskop i Norge?
    Det bygges ikke store teleskoper i Norge på grunn av atmosfæriske forhold: for mye lys, for ofte overskyet, for mye turbulens, for mye fuktighet, for mye nordlys.
     
    Norske forhold egner seg ikke til optisk astronomisk forskning. På grunn av sine høye breddegrader er himmelen over Norge lys i sommerhalvåret. På vestlandet er det få skyfrie netter om vinteren. Selv på krystallklare netter er ofte luften urolig (stjernene blinker). Jetstrømmen sørger for at luften er turbulent flere kilometer over bakken. Med få unntak er høye breddegrader uegnet for store optiske teleskoper. Derfor er verdens største teleskoper bygget nærmere ekvator, i tørre høyfjellsørkener slik som Atacama i Chile, Mauna Kea i Hawaii, vulkaner i Kanariøyene, områder i Australia og i Sør-Afrika. Det gjelder å ha så lite luft over teleskopet som mulig. 

    Derimot har den vestlandske himmelen èn stor fordel: luften er MEGET støvfri.
     
  5. Hvorfor trenger et Cassegrain-teleskop en korreksjonslinse?
    Cassegrain-optikk produserer alltid krumme fokusplan. Til og med primærfokus er krumt. Dette er ikke et problem når en bruker den innerste delen av fokusplanet, for eksempel ved bruk av et kamera med liten billedflate. Men når en kobler til et kamera med stor billedbrikke, så er det et problem. Når den innerste delen av bildet er i fokus er det ytre delen uskarpt, og når den ytre delen av bildet er fokusert er den innerste delen uskarpt. Kameraets CCD-brikke er flat, men teleskopets fokusplan er krum. En flat-felts korreksjonslinse plassert i riktig avstand foran fokusplanet gjør teleskopets fokusplan flat.
     
  6. Hvorfor er monteringen så stor og tung?
    Jo tyngre og kraftigere jo bedre. Hvis mulig, bruk en montering som er dimensjonert til å bære et teleskop som er dobbelt så tung som teleskopet som skal brukes.
     
  7. Hvorfor heter det Dinium?
    På grunn av min dagsjobb: fossilt mikroplankton, også kalt marin palynologi. En stor del av fossilt mikroplankton består av dinoflagellater. I dag kjenner vi dinoflagellater som algen som skaper morild langs sørlandskysten, og dessverre som algen som forårsaker blåskjellforgiftning. Dinium er et vanlig suffiks i biologiske slektsnavn til dinoflagellater, f.eks. Ctenidodinium, Spinidinium, Palaeoperidinium. Fossile dinoflagellater er MEGET vanlig å finne i avsetningbergarter, særlig bergarter som ble opprinnelig avsatt som leire i havet. Dinoflagellater har eksistert i minst 240 millioner år. Det er artig å tenke på at siden dinoflagellater ble utviklet på Jorden, har Melkeveien rotert 360 grader!

    Fossile dinoflagellater brukes til kartlegging av avsetninger over hele planeten. Derfor heter det "Dinium". (Dessuten synes jeg at dinium har en fin latinsk klang ;-)