Er dette Norges største teleskop? Det finnes ingen optisk forskningsklasseteleskop som er større i Norge, så vidt forfatteren kjenner til. Derimot kan det hende at
det finnes Dobsonteleskoper med diameter større enn 62
centimeter. Store Dobsonteleskoper med god optikk er fantastisk til visuelt bruk, men er mindre egnet til astrofotografi, spektrografi og fotometri.
Er det ikke galskap å bygge et stort teleskop på det regntunge Vestlandet, der hvor
himmelen er overskyet en god del av vinterhalvåret? Jo.
Er det mulig å se noe i teleskopet når det er overskyet?
Nei.
Når blir optikken ferdig?
Optikken er ferdig når den har fått en meget høy paraboloid overflatenøyaktighet ;-) Det krever masse tålmodighet, slit og tålmodighet. Nå i april 2022 viser optiske tester at
hovedspeilet nærmer seg en tilstrekkelig sfærisk overflate. Parabolisering begynner så snart overflaten er fullstendig polert, uten mikroskopiske kratere ("pits") fra den foregående
finsliping med 1 mikrometer aluminium-oksid.
Du har jobbet med dette observatorium i mange år. Hvorfor bruker du så lang tid til å ferdigstille det?
To hovedgrunner: 1) min dagsjobb bruker mesteparten av mine hjerneressurser, og 2) barneoppdragelse bruker de øvrige hjerneressurser ;-)
Imidlertid er observatoriet ferdig. Det produserer vidfeltsastrofotografi. Det som er fortsatt under produksjon er optikk med lang brennvidde.
Er observatoriet åpent til publikum? Det er dessverre ikke et offentlig observatorium.
Kan du se de vakre fargene gjennom teleskopet?
Nei. Med unntak av mars (gul-oransje), jupiter (svakt rosa), og saturn (krem-gul), kan ikke øynene våre se farger av himmellegemer. Lyset er for svakt. Den klareste gasståken, Oriontåken, ser
grått ut for våre øyne, til tross for at den er rosa i virkeligheten. Gjennom et stort teleskop kan det se grønn-grå ut. Dette er en illusjon produsert av måten vårt visuelle system
prosesserer ekstremt svakt lys. Universet er meget svakt belyst. Øynene våre er optimalisert for sol- og månebelyste landskaper som er ufattelig mye lysere. De mest dramatiske, svimlende
vakre stjernetåkene og galaksene vises bare som knapt merkbare grå flekker for øynene våre. Dessuten krever det litt øvelse for å se svake objekter, til og med planetene, gjennom et
teleskop. Mange klarer det aldri.
Hvorfor har ikke staten bygget et større forskningsklasseteleskop i Norge?
Det bygges ikke store teleskoper i Norge på grunn av atmosfæriske forhold: for mye lys i sommerhalvåret, for ofte overskyet, for mye turbulens, for mye fuktighet, for mye nordlys.
Norske forhold egner seg ikke til optisk astronomisk forskning. På grunn av sine høye breddegrader er himmelen over Norge lys i sommerhalvåret. På vestlandet er det få
skyfrie netter om vinteren. Selv på krystallklare netter er ofte luften urolig (stjernene blinker). Jetstrømmen sørger for at luften er turbulent flere kilometer over
bakken. Med få unntak er høye breddegrader uegnet for store optiske teleskoper. Derfor er verdens største teleskoper lokalisert nærmere ekvator, i tørre høyfjellsørkener slik som Atacama i
Chile, Mauna Kea i Hawaii, vulkaner på Kanariøyene, områder i Australia og i Sør-Afrika. Det gjelder å ha så lite luft over teleskopet som mulig.
Derimot har den vestlandske himmelen èn stor fordel: luften er MEGET støvfri.
Hvorfor trenger et Cassegrain-teleskop en korreksjonslinse?
Cassegrain-optikk produserer alltid krumme fokusplan. Til og med primærfokus er krumt. Dette er ikke et problem når en bruker den innerste delen av fokusplanet, for eksempel ved bruk av
et kamera med liten billedflate. Men når en kobler til et kamera med stor billedbrikke blir det et problem. Når den innerste delen av bildet er i fokus er det ytre delen uskarpt, og når den
ytre delen av bildet er fokusert er den innerste delen uskarpt. Kameraets CCD-brikke er flat, men teleskopets fokusplan er krum. En flat-felts korreksjonslinse plassert i riktig avstand foran
fokusplanet gjør teleskopets fokusplan flat.
Hvorfor er monteringen så stor og tung?
Jo tyngre og kraftigere jo bedre. Best resultat oppnås når monteringen kan bære et teleskop som er minst dobbelt så tung som teleskopet som skal brukes.
Hvorfor heter det Dinium? På grunn av min dagsjobb: palynologi, læren om fossilt mikroplankton, pollen og sporer. En stor del
av fossilt mikroplankton består av dinoflagellater. I dag kjenner vi dinoflagellater som algen som skaper morild langs sørlandskysten, og dessverre som algen som forårsaker
blåskjellforgiftning. Dinium er et vanlig suffiks i biologiske slektsnavn til dinoflagellater, f.eks. Ctenidodinium, Spinidinium, Palaeoperidinium. Fossile dinoflagellater er MEGET
vanlig å finne i avsetningbergarter, særlig bergarter som ble opprinnelig avsatt som leire i havet. Dinoflagellater har eksistert i minst 240 millioner år. Det er artig å tenke på
at siden dinoflagellater ble utviklet på Jorden, har Melkeveien rotert 360 grader!
Fossile dinoflagellater brukes til kartlegging av avsetninger over hele planeten. Derfor heter det "Dinium". (Dessuten synes jeg at dinium har en fin latinsk klang ;-)
