Gulvplank

Klikk bildene for å forstørre.

Gulvbjelker

gulvbjelker
Bjelkelaget rundt betongsålen danner et meget stivt gulv som ikke er i kontakt med sålen. Det grønne underlaget er en gummimatte som fungerer som fuktighetssperre.

Vibrasjoner forbudt

Vibrasjoner fra gulvet må ikke forplante seg videre til teleskopet. Derfor er betongsålen ikke i kontakt med gulvet, gulvbjelker eller lektene. Den pyramide-formete betongsålen er kun i kontakt med grunnfjellet og det komprimerte grusdekket som ligger oppå grunfjellet.

 

Derfor er bjelkelaget komplisert, fordi det er kun i kontakt med ringmuren og det komprimerte grusdekket som ringmuren er støpt på.

 

Sterkere enn nødvendig

Det ferdige gulvet ligger i samme plan som toppen av betongsålen, førti centimeter over grusdekket. Lektene er 2x6 boks og bjelkene er 2x8 boks. Dette er meget overdimensjonert i forhold til belastningen og spennet mellom bjelkene. Grunnen til dette er at denne kombinasjonen gir riktig høyde sammen med gulvplankene, slik at det ikke er nødvendig med søylesko.

DDM 160 montert på sokkelen

Teleskopdrivverket, en Astrosysteme Austria DDM 160, er nå montert på sokkelen. Drivverket veier 220 kg, og har instrumentkapasitet på 300 kg. På dette anlegget monteres ca. 150 kg med instrumenter: teleskop, kamera og spektrograf. Motvekten består av stangen (24 kg) + fire motvekter (tre stk på 34 kg hver + et stk på 17 kg), totalt 143 kg.

 

DDM 160 er forkortelse for «direkte-drevet montering, 160 mm». Direkte-drevet betyr at dreiemomentet er overført direkte til polar- og deklinasjonsaksene uten mekaniske reduksjoner. "160" kommer av at polarakslingen er 160 mm i diameter.

Klikk på bildene for å forstørre.

Sokkelen på plass

Teleskopsokkel
Etter mye forarbeid er teleskopsokkelen endelig boltet fast på sin såle.

Teleskopsokkelen er boltet fast på sålen. Dermed er en stor milepæl oppnådd i prosjektet. Traverskranen kom til sin rett og gjorde det mulig for meg å gjøre installasjonen alene.


Astrosysteme Austria (ASA) har designet denne meget tunge og kraftige sokkelen tilsynelatende med ett mål for øye: å maksimere stabilitet med minst mulig fotavtrykk, og samtidig tillate 360 grader rotasjon om rektascensjonsakse uten kollisjon med sokkelen. Teleskopet klarer dette selv om det er rettet mot himmelpolen. Det er ikke mange GEM-type monteringer som klarer dette.

 

Når DDM160-monteringen er festet til sokkelen, så vil tyngdesentrum flytte seg til midt over bunnplaten. Dette gir en meget stabil konfigurasjon.

Sokkelen snart på plass

Teleskopsokkel
Teleskopsokkelen er meget tung. Det var en utfordring å flytte det 100 meter til observatoriet med en lett sekketralle.

Teleskopsokkelen er laget av Astrosysteme Austria (ASA) i 11 millimeter-tykk stål. Det er formet som en "knicksäule", altså en knekt-søyle som har en kunde-spesifikk bøy som gir en vinkel som tilsvarer breddegraden hvor det blir installert. I dette tilfelle har sokkelens øverste del en vinkel på 59 grader.

 

ASA beregner lengden på sokkelens øverste ledd for at teleskopet slipper å snu ved meridian. Det vil si at teleskoptubusen treffer ikke sokkelen når den følger etter objekter gjennom meridianen.

Sålen støpes ferdig

Kuppelmodell
Motoren som åpner kuppellokket er ikke synlig i modellen. Den stikker ned ca. 30 cm fra kuppelveggen nær senit. Ved å synke teleskopmonteringen 20 cm (som vist i modellen) vil teleskopet ikke kollidere med motoren i taket.

Kuppelen er bare fire meter i diameter, - alt for liten til et 62 cm f/3,4 Cassegrain med tilgjengelig primærfokus. En standard Cassegrain uten tilgjengelig primærfokus hadde vært mye kortere.

 

Kollisjonsfare

Som følge av den lange teleskoptubusen kommer kameraet og filterhjulet til å kollidere med motoren som åpner og lukker observasjonsluken.  Denne motoren, som stikker ned ca. 30 centimeter, er montert nær senit. Kollisjonsfaren unngås ved å senke teleskopmonteringen tjue centimeter. Med andre ord er teleskopmonteringens omdreiningspunkt punktet der rektascensjon- og deklinasjonsaksen krysser hverandre. Istedenfor å plassere dette punktet på kuppelens krumningssentrum (som gjør teleskopets rotasjonssfære konsentrisk til kuppelen), så må det senkes tjue centimeter under kuppelens krumningssentrum.

 

Liten feilmargin

Den nedre del av sålen er en kvadratmeter i horisontalt tverrsnitt helt ned til grunnfjellet, ca. femti centimeter dyp. Sålen er forankret til grunnfjellet med armeringsjern for å sikre sterk feste. For å beregne sålens endelige høyde med liten feilmargin var sålens øvre del støpt etter at kuppelen var på plass. Derfor ble sålen støpt i to omganger, en før og en etter kuppelen var montert.

Kuppelen er på plass

Det er mulig å sette sammen en ScopeDome uten bruk av kranbil. Alt en trenger er fantasi. Min gode nabo kom på ideen å konstruere en traverskran med løpekatt og el-vinsj. Konstruksjonen er laget av 2x4, 2x8 og kryssfinér, og bardunert med jekkestropper.

Kuppelskjørtet

Kuppelskjørtet
Kuppelskjørtet består av glassfiberarmert polyester. Skjørtet hindrer at regn blåser inn under kuppelen.

Kuppelskjørtet er laget av glassfiberarmert polyester. Det hindrer at regn blåser inn under kuppelen. Det består av fem segmenter som er boltet til rotasjonsringen gjennom forhåndsborrede hull. Boltene som binder kuppelen til rotasjonsringen går gjennom både skjørtet og ringen.

 

Skjøtene mellom segmentene er forseglet med en polymerfugemasse.

 

Klikk bildet for å forstørre.

Bukk med løpekatt

Bukk med løpekatt
Bukk med løpekatt og vinsj.

De fine nivelleringsjusteringer av de seksten rullene som støtter rotasjonsringen er nå fullført.

 

Kuppelmonteringsarbeidet vil starte så snart været tillater det. For å løfte de syv kuppeldeler på plass, bygger vi en traverskran utstyrt med el-vinsj. Vinsjen har en løftekapasitet på fem hundre kilo. Traverskranen vil bli festet med barduner for å tåle 20 mps vind.


Klikk på bildet for å forstørre.